Historie emne

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, Skotland).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv euro- peerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen.

NORRØNLINS › Pensum › Målet for undervisningen

… lette episke og lyriske dikt, skildringer fra tysk natur, І tysk historie og folkeliv. Til tekstene må det være knyttet nødvendige språk- lige og reale …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale …

LÆRESTOFF

Heimkunnskap Samfunnsfaga: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfaga : biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi. Emne i samfunnsfag og naturfag går naturleg inn i planen for …

A. KJERNESTOFF

- to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret. Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein …

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

… 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a …

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren …

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

7.-9. KLASSE

… å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering 2d kunne gjøre …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og næringsutviklingen fra de eldste tider 1b kunne gjøre rede for befolkningsutvikling, endringer i bosetting og sosial organisering 1c kunne gjøre rede for maktforhold og …

LÆREPLAN I KROPPSØVING › Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

… Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, bearbeide,

Videre innebærer det å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, …