Historie emne

II. Videnskabelig Underviisning.

Hertil kommer endnu en kort Indledning i Religionsbøgerne, og et Oversyn af Religionshistorien, saavidt dette for enhver oplyst Christen er fornødent.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olaverne) Danmark det mægtigste rige i Norden (Harald Blaatand, Sven Tjugeskjæg, Knut den mægtige).

MÅL

… Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

— Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev).

II. ADMINISTRASJON. › B. Muntlig prøve.

I kristen- domskunnskap, naturkunnskap, historie, geografi og gymnastikk prøver læreren ikke den enkelte, men tar noen tid til ett eller flere av disse fagene til …

I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten vert …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Vern om fornminner: Gravminner. Hustufter. Veianlegg. Bygninger. Bestemmelser om fredning. Restaurering. Internasjonale oppgaver. UNESCO's arbeid. (Lengde- snitt).

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært forsvar. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Møte med andre reli gioner Elevene bør skaffe seg et visst kjennskap til en religion som er kommet til Norge gjennom innvandring.

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

I arbeidet med historie bør ein freiste å utvikle ei fagkritisk haldning, slik at elevane prøver å vurdere det biletet av verda som vert presentert …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Innsikt i samspillet mellom natur og kultur og i sammenhengen mellom fortid og nåtid er avgjørende for at de unge skal forstå hvordan samfunnet utvikler …

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Befolknings- og bosettingsgeografi

Bosettingsmønstre og global befolkningsutvikling inngår også i hovedområdet.

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan religion og filosofi har blitt brukt til både å utfordre og å legitimere makt og samfunnsstrukturer, og lagt grunnlag for sannhets- …