Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Landets bebyggelse, dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det senere theokrati.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

EKSAMENSREGLEMENT

3 I middelskolen skal der undervises i følgende fag: religion, norsk, tysk, engelsk, historie, geografi, naturkundskap, regning og matematik, skrivning, tegning, haandgjerning, legemsøvelser og sang.

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Pensum.

mogleg i samanheng den indre voksteren i Noreg i tida for 1814, dei vilkår, hendingar og krefter som førde til frigjeringsverket, og hovuddrag og hovudpersonar …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge.

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

2. MÅL

- få en kort orientering om den norske språksituasjonen i det 19. og 20. århundre og en enkel orientering om språkslektskapet i europeisk og indo-europeisk …

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og …

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. …

EMNER

… i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og mentalitet 1g ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunnet Mål 2 …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering 2d kunne gjøre …

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

… Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale …

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlegges.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

… for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det dreier seg om å utvikle en etisk bevissthet om rettferdig fordeling og en forståelse av hvilke historiske prosesser og tenkemåter som ligger til grunn …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske filosofi fra antikken til moderne tid og drøfte etikk, politisk filosofi, metafysikk og erkjennelsesteori

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles.