Historie emne

… Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie …

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. …

2. Vikingtiden.

Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). …

Frankrike, England og Tyskland i det 14de og 15de aarhundrede. Humanismen (det græske rike, Konstantinopels erobring av tyrkerne) og renæssansen. De store opdagelser.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Undervisningi i soge skal taka sikte på å gjeva borni eit rett og nokolunde heilt bilete av dei historiske hendingane og av den historiske framvokstren.

MÅL › 7. klasse.

2. Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske …

MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei …

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse IV prøver ein eksaminanden i norsk historie og i hovuddrag av grannelandshistoria til og med året 1814, og i dei 5 …

Arbeidsplan.

… kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei vokssterline gjennom antikk, mellomalder, renessanse, barokk og rokokko, klassisme og romantikk, og få små elev-

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… tida før 1814, dei vilkår, hendingar og krefter som førde til frigjeringsverket, og hovuddrag og hovudpersonar i norsk historie i det 19. og 20. hundreåret.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

EMNEPLAN

… alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene …

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere …

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Ein bør og behandle samanhengen mellom ressursutnytting og endringar i folketal, og i samband med det drøfte utvikling og framtidsutsikter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… sentrale perioder i europeisk historie og i verdenshistorien 2d kunne drøfte årsaker til og konsekvenser av at verdensdelene ble bundet sammen av handel og kolonialisering

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… idéhistorie Mål 1 Elevene skal ha kunnskaper om den rolle politiske idéer og ideologier har spilt i historisk og samfunnsmessig sammenheng Hovedmomenter Elevene skal 1a …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Nyere tid og kritisk tenkning

Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet.

Kompetansemål › Eksistens og mening

- vurdere hva som former kollektiv identitet, og gi eksempler på hvordan ulike fellesskap har formet og formidlet slik identitet

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Eksistens og mening

Å identifisere og diskutere menneskesyn og historiske identiteter er sentralt i hovedområdet.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.