Historie emne

Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Pensum.

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje …

I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ulykker. Korleis vi får tak i lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. …

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie …

EMNEPLAN

2. Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og mentalitet 1g ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunnet Mål 2 …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer