Historie emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

72 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	… Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og …	Historie	1903 s. 54 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i …	Historie	1903 s. 49 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. …	Historie	1903 s. 45 NB
		Alle 333 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …	Historiei planen: Soge	1940 s. 86 NB
		II. Minstekrav. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.	Historiei planen: Soge	1947 s. 79 NB
		«Noreg greier det ikkje.»	Historiei planen: Soge	1964 s. 88 NB
		Alle 2125 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Pensum. Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg …	Historie og Samfunnsfag	s. 68 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.	Historie	1959 s. 74 NB
		Alle 145 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	I. Mål. › Generelle merknader. Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.	Samfunnsfag	s. 164 NB
		I. Mål. › Generelle merknader. Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 162 NB
		X. Prøver og kunnskapskontroll. En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 161 NB
		Alle 316 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng kan behandles f. eks. ved»	Samfunnsfag	ca. s. 108 NB
		Alle 119 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTER Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.	Samfunnsfag	s. 187 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. …	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 183 NB
		Alle 734 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå konsentrert omkring hovedlinjer i …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1992 s. 410 NB
		C. Norsk utenrikspolitikk Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.	Historie	1974 s. 110 NB
		Del 3 a › 2. MÅL En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.	Historie	1986 s. 121 NB
		Alle 493 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere …	Historie	1986 s. 214 NB
		Alle 242 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.	Historie	1991 s. 234 NB
		Alle 123 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 1: Skillet mellom eldre og nyere historie går ved 1850.	Historie	1996 s. 1 NB
		Alle 44 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 … og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene …	Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)	s. 186 NB
		Alle 128 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden	Historie	s. 122 NB
		Alle 465 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst	Historie	s. 8 Udir
		Alle 278 sitater

72 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 47 sitater
M87 – samiske planer 103 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 6 sitater
R94 – samiske planer 10 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 137 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
LK06 – språklige minoriteter 8 sitater
LK06 – samiske planer 291 sitater
LK20 – samiske planer 128 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (39)