Samfunn og politikk emne

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

… aarhundrede; bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhet). Videnskapen og kunsten. Næringsveier (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). Den internationale fredsbevægelse.

MÅL.

… Elles kann ein nytta gode og høvelege bilete og. PLAN. 1. skuleåret. Skulen. — Leik og leikesaker. — Barnet sjølv. —- Heimen. — Plantar og …

I. Mål.

… i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men …

IV. Historie og geografi.

… økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… presse og kringkasting. Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… De unge og samfunnets normer : Trafikk - kultur. Hverdagsjus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika. Domstoler og straffesystem : Politiets oppgave og myndighet. Hvordan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

… Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Alle skal lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. …

D. Oversikt over større internasjonale organisasjoner

… æst å gjenncmgj d© viktigste politiske ideologiane. under historle-carset 1 …

EMNEPLAN › 2. klasse

- Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

LÆRESTOFF

… enn krigens gang. Skolen må trekke fram personer som har arbeidet for fredens sak, og det må framheves at krig, vold og undertrykkelse er uverdige …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

… skoletida. Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom rådsorgana og skoleutvalet og dei oppgåvene desse har fått, er det lagt eit grunnlag for større sjølvstyre for kvar skole.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

… Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1 Elevene skal kunne utlede produsentenes tilpasning og kjenne til hvordan ulike markedstilpasninger påvirkes av økonomiske politikk. De skal også ha kunnskaper om samfunnsøkonomiske kostnader …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Livsfasene

Hovedområdet livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Det omfatter også hvordan utfordringer i aldersperiodene henger sammen …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Internasjonale politiske systemer og aktører

Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hva som påvirker lønnsforskjeller, inntektsfordeling og økonomisk ulikhet, og hvordan myndighetene kan påvirke dette

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

… digitale produkter og om å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Ferdighetene innebærer også å ivareta informasjons- og datasikkerhet. Utviklingen av …