111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,
Leseverket bør dessuten inneholde; a) historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.
111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,
Leseverket bør dessuten inneholde; a) historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.
Læraren må difor alltid førebu seg godt så han kan fortelja og skildra klårt,
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Norsk. › I. De skriftlige opgaver.
Enhver besvarelse vil gjerne falde i forskjellige dele, hvoraf hver særskilt skal udvikles.
MÅL OG HOVEDMOMENTER › Hovedmomenter for 1. - 4. klasse › lese og skrive
… sammen. Elevene må få prøve seg på ulike sjangrer og forskjellige typer tekst og vinne erfaring med at skriveferdigheten øker. Skriving innebærer bearbeiding og omskriving.
Kapittel 2: › Mål og hovedmomenter
… og mottaker 3e ha kjennskap til hvordan man utvikler, bygger opp, endrer og skriver ferdig en tekst og bruke dette i skriftlige arbeider Mål 4 …
III. Norsk › II. Minstekrav. 2
Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.
LÆREPLAN I HISTORIE - SAMISK - FELLESFAG I › Kompetansemål etter Vg 3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
… forme historien bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale presentere en historisk …
Norsk.
Man kan nu ogsaa lade eleverne fortælle, hvad de selv har oplevet, helst først mundtlig og siden skriftlig; herved banes vei til friere fortælling eller …
IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.
I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.
V. Soge. › 111. Rettleiing.
På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb.
Borna illustrerer stilane sine.
4) Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.
LÆREPLAN I NORSK
Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
… det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei …
10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter
V. Soge. › I. Mål.
ORIENTERINGSFAG › LÆREMIDLER
LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og …
V. Historie. › III. Rettleiing.
111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,
… en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.
Et godt utvalg av sakprosastoff i klassesett.
111. Norsk. › I. Mål.
Kompetansemål › Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i antikkens kultur.
Historie.
… den tidligere del af den nyere tids historie, saa der kan vindes et sikkert grundlag for forstaaelsen af udviklingen fra og med den franske revolution.
Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.
Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer
… gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. …
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den …
NORSK › INNLEIING
• å gjere elevane til medvitne deltakarar i sin eigen læringsprosess, gi dei innsikt i si eiga språkutvikling og lære dei å ta språket i …
NORSK › HJELPEMIDLER
Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.
Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.
Lokaliseringslesning brukes hvis vi vil finne en bestemt opplysning i en tekst, det kan være et tall, et navn o.l.
En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.
Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.
Mål for mellomtrinnet, 5. - 7. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur
- lytte til eventyr, fabler og andre fortellinger, - snakke om muntlige episke sj angrer og sjang høre norrøne myter, for eksempel historien rer som …
III. Norsk. › II. Minstekrav.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
… bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne …
3. Litterær analyse.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne