LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM
Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert.
LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM
Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass.
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK › Kompetansemål etter Vg 2 - yrkesfaglige utdanningsprogram
… Målfar opplæringen er at eleven skal kunne kombinere ulike uttrykksformer i presentasjon eller publisering av egne tekster vurdere bruk av virkemidler i sammensatte tekster hentet …
Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.
Daglig lekse I (3 timer) side 1—100 (Karl d. store) . . c. 1¼ side II (2 „ ) „ 100—199 (Martin Luther) . .
ORIENTERINGSFAG › LÆREMIDLER
For klasser over gjennomsnittsnivå vil en kunne nytte utvalgte emner fra disse lærebøkene.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.
Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER
V. Soge › III. Rettleiing.
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn
… framføre tekster for medelever Skriftlige tekster
V. Soge. › III. Rettleiing.
Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å finna fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.
NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 7. klasse.
Dersom elevene er modne for det, bør de få høve til å legge fram et emne for klassen, men læreren må være klar over at …
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.
… skoleåret holde et kort foredrag med emne fra næringslivet. Foredraget bør behandles som et skriftlig arbeid. Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør òg få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 4. klasse
De friere skriftlige øvinger kan varieres med gjenfortelling av korte, enkle historier ; eller læreren kan begynne på en historie og la elevene fullføre den …
NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter
Arbeidet skal lede fram til et produkt som kan framføres/presenteres.
Kapittel 2: › Mål og hovedmomenter
Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK
Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane.
Geografi › Samfunnskunnskap
… opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosess og resultater finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, …
III. Norsk › II. Minstekrav. 2
Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.
I. Mål.
… av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det …
5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing
Norsk. › I. De skriftlige opgaver.
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.
LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
V. Historie. › III. Rettleiing.
Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750
V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.
Med leseboka eller annan literatur¹ til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
III. Norsk. › I. Mål.
1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.