Kompetansemål › Historie
- forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen
Kompetansemål › Historie
- forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen
Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.
De skal videre få øving i å skrive enkle forretningsbrev, søknader, annonser o. 1.
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål
Kompetansemål › Underveisvurdering
V. Historie. › III. Rettleiing.
I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
Prosjekta kan gå inn i kjernestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks.
Historie › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
… ståsteder utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortida, og forklare hvordan historikere bruker dem til å lage historiske fremstillinger gjøre …
pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.
Norsk. › VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.
… ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med. Det må gis fyldige ordforklaringer. Arbeidshefter til lesebøkene. Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med …
Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på
Arbeidsplan.
… arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat. Det kan høve med »lengdesnitt« gjennom historia. Sjå »Den høgre skolen« 1932, s. 455 flg. Dersom …
Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår: › Geografi:
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket
Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.
KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD
Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i
NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse
… hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del …
Samfunnsfag. › IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).
V. Soge. › 111. Rettleiing.
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING
… Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar …
2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet
Samfunnsfag › I. Nordens historie
Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal
Del 4 Fagplaner for valgfag › A. SPRÅKLIGE HOVEDPUNKTER
Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping
Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.
Saa kunde og Disciplerne vænnes til i deres Friheds Tiimer at sætte Breve op, nu til deres Lærere, nu til andre indbyrdes, og dertil gives
6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn
… Målfar opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering
A. KJERNESTOFF
… og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar.
Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 1 Se 11, p. 4. Dette tar …
III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
… bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar …
SAMFUNNSFAG › INNLEIING
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… kunne bruke disse i sitt daglige arbeid med faget kunne bruke ulike hjelpemidler og informasjonskilder ha evne til å arbeide selvstendig og kunne samarbeide med …
Samfunnsfag › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Emneliste for geografi
Praktisk bruk av atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogr ammer
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.
LÆREPLAN I GEOGRAFI - SAMISK - FELLESFAG I › Grunnleggende ferdigheter
Å kunne bruke digitale verktøy i geografi innebærer å utforske nettsteder, hente relevant informasjon og bruke nettbasert kommunikasjon om geografiske tema, vise kildekritikk og nettvett …
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.
LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM
Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa.