Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering.
Om faget › Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheter innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
… større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen.
9. klasse › Lese og skrive
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse
Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.
… rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord …
Norsk. › IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve
… skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.
Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.3. Bruk av oppslagsbøker
3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :
- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget
Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
II. Skriftlig bruk av språket:
… av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) …
HJELPEMIDLER
… bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.
MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse
Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. …
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
C. ARBEIDSTEKNIKK
… eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. …
Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping
Kompetansemål › Skriftlige tekster
- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
Kompetansemål › Skriftlige tekster
LITTERATUR
… korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
- abonnement på aviser, ukeblad og fagblad knyttet til studieretningen.
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… og endring 3b kjenne metoder som brukes for å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid 3c kunne …
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
IV. Heimstadlære. › I. Mål.
2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.
6. » 150—160 —»—
Læreplan i norsk tegnspråk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
2. MÅL
å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god …
Kompetansemål › Språk og kultur
- hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering
Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).
9. klasse › Lese og skrive
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive
B. TILVALSSTOFF
1. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å
I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat,
NORSK,
2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, …
Ved prosjektarbeid behandler en klasse, gruppe eller enkelte elever et større emne etter en fast framdriftplan.