2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG
- Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.
2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG
- Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
… undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og …
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK
Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer
Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.
OG I OG PÅ HAVET
… kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1. …
Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Arbeidsplan.
… på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.
LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk. › VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Underveisvurdering
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR
EVALUERING
Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
… ta mer enn ca. 5 minutter av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og …
Norsk m/skriftforming › VURDERING
C. ARBEIDSTEKNIKK
… eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. …
Om faget › Kjerneelementer
b. Samfunnsfag › VURDERING
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer
Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.
Norsk. › VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater
Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:
Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
… i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, …
Norsk m/skriftforming › VURDERING
LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › TUNGHØRTE
Begrepet ”lytte” skal i læreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater
Norsk. › V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.
Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.
I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,
Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.
Om faget › Kjerneelementer › Sápmelaččaid ja eará álbmotčearddaid deaivvadeamit
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer
Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.
Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andré fag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.
5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing
C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR
Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:
På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg
… (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver …
Kompetansemål › Tekst og mening
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnsfag.