Historie › 5. VURDERING
Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.
Historie › 5. VURDERING
Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
… i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, …
Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket
Kompetansemål › Skriftlige tekster
2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF
Del 3 a › 5. VURDERING
Kapittel 3: Vurdering
… langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle eleven å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å …
Norsk. › 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
5. VURDERING
… Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover …
Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.
Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.
Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.
_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig …
NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:
… verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde. Dette siste kan òg gjelda skriftlege øvingar. Hovudmål og sidemål Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Underveisvurdering
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med …
få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder.
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
… Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og …
MEDIUM OG EDB › Vurdering:
Arbeidsoppgaver i stillelesing. Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål,
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar
C. ARBEIDSTEKNIKK
… ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT
23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket
– bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling
Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne …
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
… og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, …
B. TILVALSSTOFF
MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse
4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer
Alt som borna sjølve kan retta, bør dei òg retta sjølve.
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal
Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering
NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen
C. Arbeidsteknikk .
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
… bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um ym æm øm …