Kapittel 3: Vurdering
… norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul …
Kapittel 3: Vurdering
… norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul …
Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.
Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.
De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.
still-lesing³ 300—400 ord i minuttet.
NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive
Skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastatur
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse
Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.
Elevene har bruk for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. …
Bilder fra Pompei — skildring av livet der.
På denne måten kan en trene elevene i å trekke ut det vesentligste i en tekst, å stille spørsmål til teksten, å trekke ut årsaker
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.
SAMFUNNSFAG › Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.
Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer
III. Norsk › II. Minstekrav. 2
» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.
Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar
3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting
Norsk.
… vigtighed, at eleverne lærer at læse langsomt, mere eller mindre, eftersom det kræves, og at de lærer at stanse paa rette sted, dels hvor der …
særlig her gjelder det å la elevene få øve sig i å fortelle.
1) Med leseboka eller annan literatur¹ til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter
V. Historie. › III. Rettleiing.
Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for …
Tegning. b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Borna får vera med og samla smådyr, som vert tekne med til skulen.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid 2.3 Modul 2 Vidaregåande kurs I for …
V. Historie. › I. Mål.
… til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem …
2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering
å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,
Ved eksaminasjoner stilles spørsmålene således at elevene får anledning til å fortelle et stykke i sammenheng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller innholdet resonnerende) til
Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlige tekster
… og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner vurdere sterke og svake sider ved egne og …
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… bruke disse i sitt daglige arbeid med faget kjenne til og kunne bruke ulike hjelpemidler og informasjonskilder ha evne til å arbeide selvstendig og kunne …
Historie › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn
… er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot …
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering
I 3. klasse kan barna selv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse
dramatisering,
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE
De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende …
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk
IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.
Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.
V. Soge. › III. Rettleiing.