Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan ikkje brukast beinveges i den enkelte klassen og skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

52 Karakterane 6 og 5: Eleven har synt at han forstår og har god innsikt i dei viktigaste delane av lærestoffet. Eleven har vist særlege evner til å løyse problem og oppgåver sjølvstendig, og vist at han har gode føresetnader for vidaregåande kurs og for å bruke det som er lært i konkrete livssituasjonar.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING

(Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjernestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi kan det være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, f.eks. i sosiale eller kulturelle tiltak.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over emner og delemner en skal arbeide med i årskurset (merket a) og emner en i ulikt

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar, må ein ha for auge at elevane skal venje seg til å byggje på røynsler og pålitelege kunnskapar i tenkinga si og lære å respektere sanning og rett og saklegdom når ein tek standpunkt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon. (Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei tenkt forretningsreise. Rapport om ei trafikkulykke. Til punkt 3.2.2.2. i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst …

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

2. MÅL

… Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… og til vurdering. Som oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Skildring, skisse

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforståing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-, tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap og filmforståing.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

På område der det er viktigare å gjenkjenne enn å gjenkalle, kan det i visse tilfelle vere formålstenleg med prøver med bundne svar.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

KULTURGEOGRAFI

Når elevene forstår begrepene, rna viktige globale forhold også belyses.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie.

5. VURDERING

I målet er munnleg og skriftleg språkbruk jamstelte.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram pi 1 5 finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasj onskilder.

MÅL

- trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Ved gjennomgåelsen av slike arbeidsoppgaver har man gode muligheter for å utvikle elevenes kritiske sans og lære dem til å skille mellom vesentlig og uvesentlig, mellom fakta og vurderinger .

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er svært viktig at ein disponerer tida i forhold til det stoffet ein skal tileigne seg.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger Det normale skal være at oppgåvene skal resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevane kan også vere med på å undersøkje sosiale, økonomiske og andre forhold i lokalsamfunnet.

Leseøvingene knyttes til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

2. MÅL

- få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor- masjonskjelder.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

HJELPEMIDLER

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Den tolkinga lærebokforfattarar har gitt av fagplanen, er ikkje bindande for undervisninga. Læraren har alltid eit sjølvstendig ansvar i forhold til fagplanen.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Endelig skal den gi et visst innblikk i hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

C. Arbeidsteknikk

27 Sak/situasjonsbestemte oppgaver: Saklig skildring av ulik art Oversettelse Referat (fra tekster, båndopptak, foredrag, diskusjon) Rapport, resymé Kommentar (til tekster og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger: Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri» humoreske Resonnerende fremstillinger: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller dokumenterende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: …