Ferdigheter og arbeidsmåter

Slike øvinger vil det særlig være naturlig å ta opp i første årskurs.

2. MÅL

- å kunne gje att fritt noko ein har lest, høyrt eller opplevd, som t.d. oppleving av litterære tekster

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Elever som slutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til en muntlig eksamen.

Del 1 › 8. VURDERING

Karakterene må settes ut fra en vurdering av hvordan og i hvilken grad den enkelte eleven har maktet å nå de mål som er satt for arbeidet med et fag.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein kan kort seie at karakterane må gjevast ut frå ei vurdering av korleis og i kor stor grad kvar elev har makta å nå dei måla som er sette opp for arbeidet med eit fag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Lærere i norsk og samfunnslære må samarbeide om dette.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Læreplanen har hovudansvaret for at det ikkje blir for mykje "overlapping", men lærarane bør til ein viss grad samordne opplegga sine, t.d. ved å bli einige om når i skoleåret dei skal ta opp dei enkelte emna i "samfunnslæra".

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som alkohol eller narkotika.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

ARBEIDSMÅTER

I andre og tredje årskurs vil sannsynligvis filosofi og norsk kunne ha emner felles.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Derfor bør en også utnytte de kunnskapskilder og opplæringsmuligheter som finnes i arbeidslivet og i nærmiljøet ellers utenfor skolen.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør lære å ta seg fram i de hjelpemidler som står til rådighet i faget.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen.

HJELPEMIDLER

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet og kan brukes som grunnlag for arbeidsoppgaver.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Like viktig som læreboka blir aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier.

HJELPEMIDLER

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

En måte å gjøre dette på er å gi elevene i oppgave å skrive kortere framstillinger enn vanlige stiler, gjeme ned til en halv side.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er også viktig at praktisk språkbruk blir oppvurdert, da dette er norsk i en yrkesfaglig studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Vurdering kan foregå på vanlig måte med utgangspunkt i de mål som er angitt i planen, være særskilt tilrettelagt eller skje på annen måte, f.eks. ved beskrivelser av elevens ferdigheter.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Prøver kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell prøve og gruppeprøve.

Del 1 › 8. VURDERING

Dette kan delvis skje ved å nytte prøveformer som krever resonnement og innsikt, arbeidsevne og utholdenhet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- korte noveller over oppgitt tema

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Her må ein ta omsyn både til målet for faget og til foresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Dette vil kunne gi varierte arbeidsoppgaver som alle kan ha verdi for det emnet som klassens arbeid samler seg om.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at samtaleemnet er klart formulert og har en plass i fagets opplegg, og at elevene har tilstrekkelige kunnskaper om emnet på forhand.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

Utvelgingen kan være god, men den kan også være ensidig eller mangelfull. Det er derfor viktig at læreren oppmuntrer elevene sine til selv å vurdere dette, eventuelt skaffe utfyllende informasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige organisasjonsformer : a) individuelt arbeid b) gruppearbeid c) klasseundervisning i "vanlige" klasser d) storklasser.

2. MÅL

Lesinga av skjønnlitteratur og sakprosa skal først og fremst ta sikte på å hjelpe elevane til personleg vekst og mognad.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit yrkesfagleg emne osv.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

EMNEPLAN

Siden hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, pålegger det lærerne å sørge for at disiplinene mest mulig blir sett i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

97 2 B Historiekurset i påbyggingsåret vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. klasse, inn i et videre historisk perspektiv, og man får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel .

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

Elevene rådfører seg med læreren under planlegging og gjennomføring av prosjektet.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Aktiviseringa må ikkje vere basert på at ein satsar på mekaniske drilløvingar slik ein har sett i enkelte læringsprogram, men heller vere basert på problem som set på prøve evna hos elevane til å trekkje slutningar og til å vurdere.