Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

1) Det bør være jevnt lys uten glans på boka.

… ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 — »— …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, til, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få nødvendig øving i å lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

¹ Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest — først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om. Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

111. Norsk. › I. Mål.

… tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2 —4 for 5. klasse.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga og.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina om det er høve til det. Kvar …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fortid eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yidere må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Utenatavskrift. 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende …

Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

Rettskriving:

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen. Serleg verdlaus er ho i småklassene. Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret. Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å …

111. Norsk. › I. Mål. › 1. Dobbelmedlyd.

1. Dobbelmedlyd. 2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna. Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. 1 7. kl.) hvor mye barna husket av innholdet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg hør lesa saman (i eitt).

V. Historie. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå …

V. Historie. › III. Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj og i å uttala desse lydane.

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.