Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Leseverket bør dessuten inneholde; a) historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Soge › III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

2. Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge emne.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.

Utfyllande lesing:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk. › I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

86 Det stoff som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver hest (sjå dg merknaden etter p.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Læraren må difor alltid førebu seg godt så han kan fortel ja og skildra klårt, livfullt og hugtakande, og såleis at det høver best mogeleg for dei ymse klassestega.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

III. Norsk. › I. Mål.

… i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å …

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

I. Mål.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine altså alminnelige ord.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle.

Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb.

Borna illustrerer stilane sine.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ved å opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.