Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

III. Norsk › I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1.

Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra bor elevane kunna når skuleåret sluttar såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson W. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og ljodteikn vert lærde og samandregne til ord. b) Ein skriv dei vanlegaste orda på plansjar etter kvart som borna har lært å dra dei saman til ord. Borna øver orda. c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane. d) Klassa skriv opp ei rad med namn på dyr, ting …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke tii bare det nødvendige.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile.

To stutte periodar er betre enn ein, dersom denne eine er så lang som dei to stutte er til saman.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

3. Rettskriving: Ein gjennomgår meir om e — æ, einskild og dobbel medljod, lang og stutt å-ljod, tviljodar, å dela ord,

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

V. Soge › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

«Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

III. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

1. Innleiing.

… av, rna en rade til 2 innarbeide disse i enklest mulige Ivdkolbindeiser.2 Vokalene og diktongene a-e-i-o-u-v-N-s-a-sv-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkekslge : b-l-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten «ver en kj og skj. (Lks.: ba be bi bo bu by bN bs ba bsv bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også koran …

V. Soge › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei sjm for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.