Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… stall sted stiv stur stygg stær stø står osv. Ordene skrives best opp i vertikale rekker. d. Jevn lesing. Den jevne lesing avhenger av om …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

¹ Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal …

3. lesing,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yidere må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter …

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

54 Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk; Ordområdet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

i Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff utanfor minstekrava.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever …

5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette:

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men …

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

52 Sjølvlydane og tvilane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… —80). 6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning. 7. Skiljeteikn: Punktum. 4. skuleåret. 1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp …

Dessuten skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å finna fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.✓

V. Soge. › 111. Rettleiing.

5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

III. Norsk › I. Mål.

… og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

2. å svara greitt og klårt på spørsmål,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

111. Norsk. › I. Mål.

… og gjeva dei øving i: 1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2.

Gruppestil.

Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».²

V. Soge. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. B: letthet, letne). 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller …

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. …

1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene selv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etterat de er gått ut

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat —