Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Diktaten. For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. …

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om rett roystbruk ; Sia merknad s.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og …

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående …

1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at …

Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

• Det som er merket med • er minstekrav bare for guttene.

111. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Det har vist seg å være av betydning for barna å ha et høvelig og nøye utarbeidet ordpensum for hver klasse.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

1. Innleiing.

… etter konsonanter i denne rekkekslge : b-l-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten «ver en kj og skj. (Lks.: ba be bi bo bu by bN bs ba …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Videre ma barna ba en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med …

111. Norsk. › I. Mål.

1 1. Lesing, a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så er o. 1, som einingar. Dei må difor få …

2. høgtlesing og fortelling,

7. » 300—400 —»—

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatsti! eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Men ein må aldri la vera å nytta ut det borna sjølve har åtgådd, endå om det ligg utanfor planen som er lagd.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til hetmelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler …

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge:

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og …

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.