Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: …

I. Mål.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

Elevene får stadig øving i å legge riktige navn på gjenstander eller bilder av gjenstander eller dyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… Det stoffet som høyrer til minstekrava (d. e. det stoffet ein skal gå igjennom ved alle skular) 1 , er sett med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk …

når dei får stø seg til arbeidsboka,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 1 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. l.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… 2. Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei …

V. Soge. › I. Mål.

3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Utfyllandelesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Utfyllende lesing. Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk:

V. Soge › III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

I. Mål.

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene: Høgtlesing: l 1. skoleår 60—100 ord pr. …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing,

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes; Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Difor bør så langt råd er, same lærar ha båe desse faga i ei og same klassa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å la borna pugga eit slikt samandrag og det til-med utan at ein har gjennomgått …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har …

I stilskriving kan en f. eks. gå fram på denne måten med rettingen: 1. Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2. læreren kontrollerer kladdene,

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i de ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.