Ferdigheter og arbeidsmåter

Leseboka er grunnboka for

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

Så langt ein kan, skal ein òg hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dera til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og firma att dei same orda på plansjane,✓ d) Klassa skriv opp ei rad med …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… til ny linje. 2 * 5. Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste, (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat — helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, …

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein kan nytta dei heilt rette tala eller avrunda dei som det best høver.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider …

Repetisjon av innholdet gjennom leik.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… som i første skoleår. (Se s. 54, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten. e. Lesefarten. I de to nederste klasser bør læreren …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

IV. Heimstadlære › I. Mål.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dessuten skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.✓

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmed vitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.✓

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.✓

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til f ortelling om personer og hendinger. Det gjelder om å finne fram …

. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider. Framstillinga✓

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4 Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70 —80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til✓ …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.✓

111. Norsk. › I. Mål.

… einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,✓ 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege …

111. Norsk. › I. Mål.

Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.✓

III. Norsk. › I. Mål.

… kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing …

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å f inna svar på spørsmål med …

111. Norsk. › I. Mål.

å svara greitt og klårt på spørsmål, 3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4.