Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å …

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk»

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. 1 dette skuleåret skal ein freista …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp …

V. Soge › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. 1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe …

å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

V. Soge › III. Rettleiing.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klarar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturleg måte i hop med heimstadlæra.

III. Norsk. › I. Mål.

… 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, vert snart til «stilar» som vert det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som …

med utfyllande lesing

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ord pensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

V. Soge › III. Rettleiing.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

På alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile. Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, …

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 2. Lesing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1.

V. Soge › III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.