Ferdigheter og arbeidsmåter

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) 1 , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgaver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, vert snart til «stilar» som vert det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilydane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.) c. Å uttala det einskilde ordet. Ein kan skriva opp på plansjar einskilde …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

Sjølvlydane og tvilydane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja:¹ b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om.

1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art,

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

50 Lesingen skal på alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

111. Norsk»

Ved høgtlesingen må en passe på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hånd, bruker en til stillelesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

c) Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er ubendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma mellom linene for små, d) papiret er gjennomskinleg, eller det kastar ljoset for sterkt tilbake.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgaver.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

v. Historie. › 11. Minstekrav.

klevene rna ka sving i 2 Knne kram i kandbsker og annen litteratur.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje. Sjå bolken om års- og avgangsprøver

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

Rettskriving:

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera sers stor.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge › III. Rettleiing.

Ein går ut ifrå det elevane har hatt av historisk stoff i heimbygdkunnskap i dei tre fyrste skuleåra.

V. Historie. › I. Mål.

79 kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er. Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk. Likeså …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

kontrollera lesinga. Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga. På det viset får både lærar og elev greie på korleis det

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som