Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at stemninga og kjensla av heilskapen blir øydelagd.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd. Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På dette trin må leseperiodene veksle med annet arbeid som ikke anstrenger øynene.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og hva en kan gjøre for å få en bedre lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten. e. Lesefarten. I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid …

1. Innleiing.

mellom- 1 En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

… tjene: Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein etter med spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) kor mykje dei hugsa av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk»

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

86 slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgaver.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K. I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det. …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera

Ein kan illustrera stilane.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Borna deler ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine.

7. å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medl jod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg.

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

1. Med leseboka eller annan litteratur¹ til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.

3. Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss,

¹ Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for

Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.