Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › I. Mål.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv.

V. Soge. › I. Mål.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene. Det kan vera stoff som klårar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer også navn og årstall som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

III. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Carita Hassler Gdransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 9l pst. rett i 7. klassa. Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst. I hennar etterrøknad er det teki med 335 av dei vanlegaste orda i målet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift. Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser. 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene. (Eks.: am em im om …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir,

111. Norsk. › I. Mål.

å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

… samband som er så einfelte som råd er. Sjølvlj odane og tvilj odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølv- Ijodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

2. » 100—120

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

b) En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord.

111. Norsk» › 4. skoleår

150—200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 6. » 250—300 7. » 300—400 > » » Wm. S. Gray 100 130 160 190 210 Buswell og Wheeler 90 138 180 Lewis og Rowland 140-180 160-200 180-220

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

56 Hygienen for lesinga 1. Det skal vera jamt ljos utan glans på boka. Beste ljoset er det diffuse dagsljoset som kjem ovanfrå eller attanfrå over vinstre aksla. Ein må passa på at det er godt kunstig ljos i dei roma der ein skal lesa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

3. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

mellom- i En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… avskrift. 4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og …

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

111. Norsk. › I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime.