Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp. Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… 4. a Betja til or 6, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren firma ei rimeleg skifting mellom still lesing og …

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.¹

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i

V. Historie. › III. Rettleiing.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar,

En tar vesentlig med dette:

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

«Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

Litt dramatisering.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… et stykke' uten ord, altså som pantomime. Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet. Utfyllende lesing. Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur. En må ved valg …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

Lyd- og ordbilledmåten, a) Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte bade heimstadlæren på de lågere klasse trin og seinere også de andre fag.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

1 1 Der en har ei bygdebok, kan den være til god hjelp for læreren.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

4. Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

57 Å f inna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-ljoden ulikt i ord som N: odd, bråna — B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff. Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene seiv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etteråt de er gått ut av skolen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt gutten gutter guttene, lese leser, stygg …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

… svinZ i: 1. 2 snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått 2v dem de snakker til, 2.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

i Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.