Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Yed lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter kvar overskrift er det jamnast (med vanleg prent) ei stutt rettleiing om arbeidsmåte og stoff (kor mykje ein skal ta med, kva ein skal leggja mest vekt på e. I.).

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med. Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgavene i.

4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,

still-lesing³ 300—400 ord i minuttet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Lesingen skal pa alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk.

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alders- steg, 2.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å kjenna menneske som dei tykkjer gjævt om.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgaver.

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka.

Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

111. Norsk» › 4. skoleår

2 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving; Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. …

111. Norsk. › I. Mål.

Målet er å læra borna: 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til fortelling om personer og hendinger.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

Einskild medlyd etter lang sjølvlyd i småord (far, han, til).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.

a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga òg. Ein må difor

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.

eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 1 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt ) og skriver så uten å se i boka.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

V. Historie. › II. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

Kvar bygd og kvar by — i sume høve jamvel kvar skule — må ha sin eigen plan der det sermerkte for heimstaden kjem med.