Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Soge. › III. Rettleiing.

85 timane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

(Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, skj,

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til medan klassa arbeider med emnet. Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Meir bør ein ikkje krevja at dei skal læra av namn og årstal etter utfallet av dei etterrøknader som er gjorde hjå oss (U. P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse.

Slike pst.-tall er fort opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgaver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) arbeid i sandkasse, leire og plastilina. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b) Ein skriv dei vanlegaste orda på plansjar etter kvart som borna har lært å dra dei saman til ord.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » …

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur¹ å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om hoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

når dei får stø seg til arbeidsboka,

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgave på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka,

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Rettskriving.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket 24 pst.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

b) geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellig fra det vi kjenner her heime.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke' uten ord, altså som pantomime.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,

3. å forklare enkle problemer eller situasjoner,

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3'. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — …