Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Ein gjev oppgåver som best høver for ei slik prøve, og som er i samsvar med det planen legg mest vekt på, t. d.: 1.

Eks. på arbeidsoppgaver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medl jod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1 1. og 2. klasse blir lesing av lette småstykker, regler og rim et ledd i heimstadlæren.

opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein skriv orda best opp i loddbeine rader.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing² 160—180 ord i minuttet. still-lesing³ 300—400 ord

111. Norsk. › I. Mål.

Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd,

3. E—æ vanskelegare tilfelle. (I-lydbrigde av å, ce-lyd framfor to medlydar erle, ferd.) Lang og stutt å-lyd. Stutt o-lyd skriv ein med u. -nd, -rd,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: N: gut—stut, han—kan, til—vil, fara—vara, kjennabrenna, kjende—brende, dam —kam, demma —kjemma, nær —vær, lang—tang, tanke—banke B: gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j. Hj i nokre vanlege ord. N: kj, kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). …

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

Serleg verdlaus er ho i småklassene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta,¹ som ein kan nytta frå andre skuleåret.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resul- tatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

I. Mål.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 2 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… økonomisk. En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt i naturens lover (vitenskap). I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime. En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka. Tida etter 1814. 1. Litt om politiske og …

Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.*

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å

Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

4. Stilskriving ( arbeidsoppgåver ); Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Sameleis høver det ofte godt i geografiopplæringa å ta med sumt frå soga til dei ymse landa og stadene for å syna samanhengen mellom dei geografiske tilhøva og soga om folket o. m.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk

I. Mål.

» 165—190 —»— Stillelesing-.2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » —»— b.