Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. ( Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter — erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og …

Gjennomgått avskrift kan ein bruka

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving.

111. Norsk. › I. Mål.

48 Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogleg godkjende ordpensa. l Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

… og lydtegn læres og trekkes sammen til ord. b) En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord. Barna øver ordene. c) Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene. d) Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

c. Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… alderstrinet. 6. Forholdet mellom sidetaliet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav. Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant, I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1) uturvande lange opphald, 2) oppattak, 3) overspringingar, 4) å setja til ord, 5) brigde.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av …

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › I. Mål.

Det stoff som høyrer til minstekrava (d. e. det stoff ein skal gå igjennom ved alle skular) 1 , er sett med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunne dem som det best høver.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunde dem som det best høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei òg retta sjølve.

elevene bør så få oppgaver som er egnet til å utrydde feilene.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort skulen eller heime, og dei må

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

2. Lesing. Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk. 2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Forklaring av ord og innhold i det en leser bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.