Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For dei fleste vil høgrehallande skrift vere naturleg og fremme skrivefarten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder.

På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtala under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåtar,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan og vere ei ulempe at metoden ikkje stimulerer til snøgg lesing av heile lesefelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Da formålet med denne forma for skriftleg framstelling er å frigjere evna til å uttrykkje seg skriftleg, må formelle krav komme heilt i bakgrunnen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4. Skriftleg bruk av språket

4. Skriftleg bruk av språket

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Ordklassar og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… atomskip. Til lands : Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff. 4. klassesteget Skolen - arbeidsplassen min: Kva inneheld skolen vår? Kva dei ulike romma tener til. Hjelpemiddel (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjar, audiovisuelle middel osv.). Kvar finn …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men også emner i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

VURDERING

Dei prøvene ein bruker til vurderinga, bør derfor dekkje høyreforståing, munnleg uttrykksevne, seinare også leseforståing og skriftleg uttrykksevne.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Også prøver som er ferdig utarbeidde og eventuelt normerte, kan vere eit godt hjelpemiddel for læraren.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Hjelpebøker og oppgåvesamlingar bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

4. Systematisk oppbygde hefte til bruk i leseopplæringa. Sjølvinstruerande og helst sjølvkontrollerande arbeidsoppgaver i tilknyting til tekstane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

107 Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske personar eller hendingar. Mange forfattarar tek opp aktuelle samfunnsproblem til debatt. Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Høgt- og stillelesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Innskolingsperioden: Elevene vennes til å bli fortrolige med skolesituasjonen. Orientering i klasserommet, skolen og skolegården. Innøving av gode arbeidsordninger. Skape kontakt og trygghet. Læreren gjør observasjoner om elevenes modenhet, ordforråd, kjennskap til bokstaver 0.1. Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen. Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- studielesing : Større krav til lesefart under skumlesing (oversikts- og lokaliseringslesing) . Bruk av oppslagsbøker. Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgåver av fagleg og litterært slag.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane.

MÅL

- å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

~~ Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.