Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- enkel brevskriving (reell)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen. Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og. Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen. Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane. Ordstilar. Etter at elevane har arbeidd med eit emne, kan læraren plukke ut nokre ord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I alle fall må norsklæraren ha eit nært samarbeid med læraren i desse faga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg når det gjeld oppleving av lyrikk, har stemninga i klassen svært mykje å seie.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør arbeide med følgjande hovudområde i leseopplæringa: a. Studielesing b. Opplevingslesing c. Skjønnlesing Den første leseundervisninga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 3. Lesning

3. Lesning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 3. Lesing

3. Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg nødvendig for den første leseundervisninga er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre /høgre, koordinering auge/hand, utvikling av motorisk dugleik og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør og dra inn lyd- og biletmateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan måles i antall bokstaver pr. korte tidsintervaller.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Da skjer skrivinga ved at underarmen blir ført i boge ut frå olbogeleddet, medan underarmen ved loddrett skrift blir parallellflytta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Desse øvingane og innlæringa elles må vere så varierte som mogeleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Også prøver som er ferdig utarbeidet og eventuelt normert, kan være et godt hjelpemiddel for læreren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Grunnskolen skal vekkje og utvikle interessa for korleis menneska lever og arbeider i ulike delar av verda og auke samkjensla med menneske som lever under andre forhold og andre himmelstrøk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I leseundervisninga kan ein kombinere element frå ulike lesemetodar, lydmetoden, ordbiletmetoden og setningsmetoden.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur.