Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Leseveike elevar vil ofte blande saman formlike og lydlike bokstavar og ord, ha vanskar med samanbinding av lydar og med å oppfatte det dei les.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ordbiletmetoden set store krav til visuell innprenting og til minnet, slik at elevar med visuell svikt kan få vanskar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

97 ansvar for at elevane far slik opplæring. Likevel er det norsklæraren som har hovudansvaret for opplæringa i studieteknikk. 1.-3. klassesteget Sansetrening. Retningsøving. Munnleg forteljing. Utviding av ordforrådet. Spørsmål og samtale. Lydar og lydteikn. - Samandraging. Å kjenne att ord og setningar. Bruke språket i sosiale situasjonar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane må etter kvart lære å lese ukjend tekst og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… tale. Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og forteljingar på grunnlag av bilete. Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når ein klasse skal ta fatt på eit emne, må arbeidet planleggjast nøye, og dette bør lærar og elevar gjere i fellesskap.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- studielesing : Større krav til lesefart under skumlesing (oversikts- og lokaliseringslesing) .

VURDERING

Som grunnlag for meldingar til heimen om kor langt eleven er kommen, og for råd om vidare skolegang må ein gje heilskapsprøver som tek omsyn til alle sider ved språkkunnskapen.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må hjelpe den enkelte elev til å få bokstavene så tydelige og pene som mulig ved å korrigere formen, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hellingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 8. Ordning og oppsetting

8. Ordning og oppsetting

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å få bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skriften kan omfatte helhetsinntrykket og visse delmomenter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Helhetsinntrykket omfatter organiseringen av hele skrivefeltet og det samlede inntrykk av skrivearbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) - utgreiing

Orienteringsfag

Planen er bygd opp med sikte på emneundervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om matematikk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisninga bør koordinerast med tilsvarande geografistoff for same klassesteget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Gruppearbeid. Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.