Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens vansker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Lese forberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden, — hjemme, ute og på skolen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

De må få øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må få øving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis høve til å feste synsbildet av ordene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen til å bruke språket muntlig og skriftlig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det muntlige språket, slik elevene møter det hos seg selv, i sine nærmeste omgivelser og i radio og fjernsyn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må få øving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis høve til å feste synsbildet av ordene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De bør få øvelse i å tale i telefonen, og de må få høre sin egen stemme på lydband.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses i norsktimene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Her er det skolens oppgave å legge forholdene til rette for en fordomsfri, positiv og engasjert holdning hos de unge, Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og …