Fagstoff

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 . Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak .

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

6. Tjenesteytende næringer

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

D. Hydrologi

- Næringsstruktur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den annen side skal den også legge et grunnlag for samliv og samarbeid med andre mennesker i andre forbindelser: i hjemmet, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon.

C. Norsk utenrikspolitikk

Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familie jus og personrett naturlig hjemme her.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

2. MÅL

… skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og …

Del 3 a › 2. MÅL

… forståelse av politiske ideer og deres samfunnsmessige funksjon. 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet må likevel være en sammenhengende og sammenfattende oversikt, mens den ytre begivenhetshistorie og de enkelte lands historie kommer mer i bakgrunnen.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

Samfunnsfag

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2. og 3. årstrinn.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å folge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval …

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Elevane må få orientering som kan hjelpe dei til å forstå kvifor verda i så høg grad er prega av krig og av konfliktar mellom nasjonar og trugslar om krig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

D. Hydrologi › 6. Industri

- Råstoffer

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Utviding av kjennskapen til og forståinga for dei kristne grunnverdiane, vår nasjonale kulturarv, dei demokratiske ideane og vitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa skolen skal gje og elles i all verksemda til skolen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

17 å komme fram til en rimelig kombinasjon av faste grupper, som den enkelte elev kan være spesielt knyttet til, og omgruppering av elevene i en større eller mindre del av undervisningstida.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

Del 1 › FORORD

Men demokrati i skolen er ikkje berre eit spørsmål om direkte eller indirekte innverknad i viktige fellessaker. Det er også eit spørsmål om den innverknaden kvar enkelt har på sin eigen situasjon i dagleglivet og i det daglege arbeidet.

Del 3 a › 2. MÅL

Politiske funksjoner c) Beslutningsprosesser, makt og innflytelse — Faser i beslutningsprosessen, deltakere i ulike faser - Grunnlag for makt og innflytelse Politiske ressurser - Formell og uformell deltaking - Avmakt/politisk fattigdom 3 Internasjonal politikk Det internasjonale samfunn

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat

D. Hydrologi › 1. Politikk

A. Det politiske system

D. Beslutningsprosessene

D. Beslutningsprosessene

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Orienteringa om samfunnslivet og om samfunnsspørsmål må også i den vidaregåande skolen ta utgangspunkt i og vere nær knytt til det samfunnet som elevane kjenner og har omkring seg.

D. Hydrologi

En må påpeke at disse problemene også er historisk betinget, selv om det ikke er mulig å ta opp hele den historiske bakgrunn.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

I møte med en konfliktfylt og mangetydig verden er visse grunnholdninger som toleranse, verdibevissthet, demokratisk innstilling og evnen til å være konstruktiv vesentlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

2. Hvis kurset legges til tredje klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie etter 1870.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Litteraturen kan brukes som utgangspunkt for samta le om emner fra arbeidslivsorientering, samfunnsorientering og etikk. Ren litterær analyse faller utenfor planens ramme.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lese- gleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet - Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.) - Straff (føremål, former, verknader, sosialt mønster) - Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar.