Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Lovgiving som gjeld arbeidslivet (arbeidstvistlova, tvungen lønnsnemnd, arbeidsmiljølova, lovreglar om medråderett) kan studerast i lys av omgrep og tilnærmingar både frå VKI og VKII, og slik verke integrerande for samfunnskunnskap som ein heilskap.

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

EMNEPLAN

Tilyelgskurs (komponent III) 1, Hvis kurset legges til annen klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie før 1870.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Også hva som er karakteristisk for underutvikling, bør drøftes.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Slik kan ein f.eks. sjå på religion som ein del av dei grunnleggjande prosessane i eit samfunn (strekpunkt 1), samstundes som ein drøftar religion som samlande eller splittande faktor (strekpunkt 2).

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget, og elles berre lese det tekstutvalget i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Videre er det pekt på to områder som naturlig samler sentrale spørsmål knyttet til produksjon og fordeling i vårt samfunn.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å konkretisere vil en innfallsvinkel kunne være å starte med politikeren og se nærmere på politikerrollen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Det er også viktig å vektleggje kva høve til innverknad og handling kvar einskild har i det politiske systemet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

På kvar skole må det vere eit sentralt mål å arbeide for eit sosialt og kulturelt fellesskap.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Blant hovudoppgåvene til den vidaregåande skolen er å førebu for yrke og samfunn og leggje eit grunnlag for vidare utdanning.

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Orienteringen om samfunnsliv og samfunnsspørsmål må også i den videregående skolen ta utgangspunkt i og være nært knyttet til det samfunnet som elevene kjenner og har omkring seg.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved å studere prosessen hvor utgangspunktet er vårt kjennskap til den faktiske kriminaliteten, og resultatet er fengselsbefolkningen i Norge, vil elevene få demonstrert at makt, mulighet og holdninger også avgjør hvem som er «krimi- Den kriminelle nell».

D. Beslutningsprosessene

- Tvangsmakten bak retten

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller …

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode- eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval …

2. MÅL

25 Stoffet under b_ kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) , Et utvalg dikt (ca. 10-15 s.) Eller a …

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

2. MÅL

… skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… b kan ein og hente frå litteraturen i andre land og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag av Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

- to heile diktverk. Eit av desse kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays) - eit utval lyrikk eit utval novellistisk stoff eit utval sakprosa.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

164 I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

C. Norsk utenrikspolitikk

111 A Tiden før 1870 Epoker I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

Samfunnsfag › LESEPLAN - VALG AV STOFF

… historisk, geografisk eller samfunnsfaglig art. Valgalternativer for tida før 1870 De undervisiiingstimene som står til disposisjon for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller temaer: Ca. 50 timer. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversik, slesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Under «tryggingspolitikk internasjonalt» er det naturleg å gå relativt nøye inn på aust/vest-konflikten.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Alle som utfører rådgjevingsfunksjonar i skolen, må kome inn under dei vanlege reglane for teieplikt.