Fagstoff

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

D. Beslutningsprosesser

D. Beslutningsprosesser

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

MÅL

forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform.

Samfunnsfag › EPOKER

… friere valg innenfor klassen. a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen 2. Det europeiske føydalsamfunnet Japan 3. Bysamfunn og borgerkultur i Europa - Kina fra ca. 600 til ca. 1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India …

c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig.

Samfunnsfag › D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

D. Hydrologi

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må man likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det er viktig at områdene studeres både fra et naturfaglig og et samfunnsfaglig perspektiv.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, seiv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som interessemessig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Ein står fritt når ein vel sakprosatekstar, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gi elevane auka interesse for det som rører seg i tida, både nasjonalt og internasjonalt.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet UL Språkkunnskap Emneliste for 3.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både …

2. MÅL

… skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Norden kan i enkelte sammenhenger behandles som et hele.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Skolen skal på den eine sida førebu elevane for dei oppgåvene dei har som veljarar og som tillitsmenn i statlege og kommunale politiske organ.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Videregående kurs kan bygge på grunnkurs eller på opplæring og erfaring i arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Så vidt mulig bør en ordne skoledagen slik at elevene får en "midttime" (fri en time) en eller flere dager i uken.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.3 Grunnkurs og videregående kurs I alle studieretninger er opplæringen ordnet i grunnkurs og videregående kurs.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Blant annet må den del av kulturen som kommer til uttrykk i arbeidslivet og i arbeidsfolks levekår og organisasjoner, være en sentral del av den erfaringen som skolen skal formidle.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Utviklingstendensen konsentrasjon - desentralisering

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk.

1–2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har …

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Lokalhistorie.

1. Lokalhistorie.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

C. Privatrett › 6. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i norsk litteraturhistorie.