Fagstoff

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Blant anna må den delen av kulturen som kjem til uttrykk i arbeidslivet, i organisasjonar og i levekåra til arbeidsfolk, vere ein sentral del av den røynsla skolen skal formidle.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå VKI.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

I visse tilfeller vil det også være naturlig å behandle den historiske bakgrunn.

D. Hydrologi

- Handelsflåtens sammensetning og virkeområde

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

C. Norsk utenrikspolitikk

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A Det politiske system Hva er politikk?

EMNER TIL VALG › 7. Sosialpolitikk

Hovedprinsipper for vår sosialpolitikk Lov om folketrygd

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På denne måten kan en skape forståelse for hvordan samfunnsstrukturer fungerer og endrer seg.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Lære- og arbeidsstoffet i den vanlige undervisningen er selvsagt viktige midler i denne forbindelse. Ikke mindre viktig er de arbeidsmåter en bruker og de erfaringer elevene gjør i skolesamfunnet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal skolen bl.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie.

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

I. Munnleg bruk av språket

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- De industrialiserte lands egenart

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fordeling av gode, sosial ulikskap (K) Sosial differensiering Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff Ulikskapar som går på tvers av vanlege lagdelingsmodellar (f.eks.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

Del 3 a › 2. MÅL

… bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal ses i sammenheng.

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

I. Munnleg bruk av språket

- noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller …

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

Del 3 a › 2. MÅL

… Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og …

C. Arbeidsteknikk

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig. Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner. Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og …

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må medvirke til at elevene får forståelse for grunnprinsippene i demokrati og medbestemmelse, og mulighetene for å øve innflytelse på beslutningsprosessene i samfunnet.