Fagstoff

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

C. Arbeidsteknikk

28 Emneliste for 2. årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt. 2, Formalkunnskap: Videreføring av emnene fra 1. årskurs. Grundigere behandling av stilistiske …

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Kvar skole skal ha eigne rådsorgan for elevane, lærarane og andre tilsette, og for kvar skole skal det vere eit skoleutval, som skal ha den høgste avgjerdsretten på skolen på ei rekkje område.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Hva er politikk? Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representas jonsteorier

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

3. Lov og rett

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Forvaltningsorganer : funksjoner. Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til spraket

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

a) Norsk historie etter 1905

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen må derfor legge vekt på å la elevene få være med i beslutningsprosessen i skolen, og den må hjelpe elevene til å utvikle sosiale holdninger og ansvar ved utstrakt bruk av samarbeidsformer i opplæringen

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representas jonsteorier

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Med det timetall en har til rådighet kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver .

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å forstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærere bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Sysselsetting og konjunkturer

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet …

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

2 . Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 .

C. Norsk utenrikspolitikk

108 Under behandlingen av kjernefamilien i det moderne vestlige samfunn er det naturlig å trekke inn andre familieog slektskapstyper fra etnografien og historien.

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

Samfunnsfag › I. Nordens historie

… har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoff er her en velegnet innfallsvinkel. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under …

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

D. Beslutningsprosesser › 6. Arbeidsliv

Arbeidsavtaler og medinnflytelse, arbeidsmiljø Eiendoms- og maktforhold Bedriftenes samfunnsansvar Yrkesstrukturer. Mobilitet

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

M- . Verdens ernæringssituas jon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner , naturforhold og biologisk produksjon i havet, matvarer fra jordbruk og fiske, matvaresituasjonen, mulighet for økt produksjon, foredlingsproblemer.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- Ut jevningsproblematikk 3.3 Kommentar til arbeidsstoffet 3.3.1 Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi Leseplan - valg av stoff Emnelisten representerer en stoffmengde som er for stor til at alle emnene vil kunne få en fyldig behandling innen for 3 uketimer i ett år. En advarer mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

I denne situasjonen må den vidaregåande skolen, på same måte som grunnskolen, sjå det som ei viktig oppgåve å gje elevane kunnskapar om dei trugslane vi står overfor og den samanhengen desse har med økonomiske, sosiale og politiske forhold.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

For dei elevane som frå før har eit godt grunnlag i sidemålet, bør det og vere høve til å arbeide med større oppgåver.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Det bør også vere ei oppgåve for ein vidaregåande skole å vere med på å stimulere kulturlivet og styrkje kulturelle verdiar i det lokale miljøet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan.