Fagstoff

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og littera- tur og til verk frå verdslitteraturen

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

1. GENERELL INFORMASJON

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

… samfunnstypar som bakgrunn Konfliktar, reformer, ulike syn på sosial og økonomisk ulikskap og utjamning, ulike former for likskap Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med på å

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjonen vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Kjem kvar einskild samfunnsmedlem lett i strid med seg sjølv ved f.eks. samtidig å gå inn for økonomisk vekst (som fagorganisert eller næringsdrivande) og ressursvern (som veljar)?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkaaalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… kan være tekstens lesbarhet (tunglest/lettlest). Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

De har mer enn andre behov for god rådgiving og yrkesrettleiing, men skolens virksomhet må - som overfor andre elever - være begrenset til å gi råd.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er videre mulig å utvide perspektivet til å studere forhold ved bedrifter og næringers situasjon og utvikling, ikke minst med tanke på ny teknologi.

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ fordeling av goder Sosial differensiering

D. Beslutningsprosesser › 6. Arbeidsliv

6. Arbeidsliv Arbeidsavtaler og medinnflytelse, arbeidsmiljø Eiendoms- og maktforhold Bedriftenes samfunnsansvar Yrkesstrukturer. Mobilitet

4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

Del 3 a › 2. MÅL

Det bør legges vekt på å oppøve elevene i å gjenkjenne politiske grunnsyn i den aktuelle politiske debatt og i historisk materiale.

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- dialekter

Del 3 a › 2. MÅL

… kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Sosial mobilitet 6. Avvik, kriminalitet Positive og negative avvik Kriminalitet i Norge Reaksjoner mot lovbrytere Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor naturleg at sakprosatekstane har stoff frå nærings og samfunnslivet.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Det er viktigare a finne fram til lesestoff som ein kan vente verkar engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval av skjønnlitteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.) Eit utval dikt (10 s.)

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff. Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Det tener til å fremje slike viktige sider ved skolens målsetjing som likeverd, toleranse, respekt for tradisjon og kulturarv.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

B. TILVALSSTOFF

102 3.3.4 Andre kommentarar til emnelista Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikken før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Den litterære delen omfattar lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing innføring i elementær litteraturteori innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Men denne innføringa skal ikkje vere noko mål i seg sjølv.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det kan også vere grunn til å peike på at ein ikkje har noko spesielt språk som heiter "forretningsspråk".