Undervisning og arbeidsformer emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Naar de forskjellige former for skriftlige øvelser bør indtræde, vil forresten avhænge av den enkelte lærers skjøn, efter den erfaring han efterhaanden vinder ved sit …

Lesning.

… form er godt gjennomarbeidet på forhånd. — Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt. — Diktater, valgt med plan og godt forberedt.

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig …

III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet …

ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsformene må såleis komme til å skifte mellom arbeid i vanleg klasse, mindre elevgrupper, arbeid i storklassar og individuell verksemd.

ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

LÆRESTOFF

Både valet av emne, rekkefølgja av emna og den vekt ein vil leggje på kvart emne, må rette seg etter dei lokale forholda og etter …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… vil 6g vere mogleg å koordinere arbeidsformene. Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget. Det same vil arbeid i grupper ha.

Mål

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplanet og føres videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

Kapittel 3: Vurdering

10 3.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.