Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Historie og geografi.

Av vanlig geografi tar en med det en har bruk for til støtte for opp- læringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

LÆRESTOFF

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

ARBEIDSMÅTER

De arbeidsmåter som velges, må være allsidige og varierte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal dekkje det lærestoffet som ligg innafor den sams obligatoriske ramma som alle elevane skal arbeide med.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

Mål

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

klasse Drama: utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisa- sjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spele teater. Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju …

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnskunnskap skal elevene få drøfte og reflektere i fellesskap og vise respekt for meningsmangfold.