Undervisning og arbeidsformer emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I denne skal hovedpunktene fremhæves og belyses, men sproglige enkeltheter saa meget som mulig holdes borte.

Skildringene gives helst i fri fortælling; oplæsning er en nødhjælp.

rettledning.

Til den må læreren være vel forberedt, så han vet hvad han vil samtale med barna om, hvad han vil lære dem gjennem samtalen, og …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

… klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTAR

… Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, øver opp evna til å vurdere og til å høyre på det andre har å seie.

ARBEIDSMÅTER

… mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer. Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læreren hjelper dem til å …

ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan også differensiere opplæringa i dei enkelte emna ved at ein del elevar går djupare inn i emnet og arbeider med vanskelegare oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

I emnelistene er somme emne definerte som kjemestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske …

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kapittel 1:

Samfunnslære er et fag som det er naturlig å inkludere i tverrfaglige prosjekter innen alle studieretninger.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner

Kompetansemål › Språk og kultur

- snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler