Norsk språk emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

52 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1885	Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)	Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling.	Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsk	s. 38 NB
		Alle 9 sitater
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Man maa vogte sig for at ville foregribe udviklingens gang, og der vil være adskillige udtalemaader, som nok kan tillades, men ikke maa fremtvinges.	Norsk	s. 37 NB
		Et passende udvalg af digte (paa bogmaal og landsmaal) læres gjennem alle klasser udenad; de gjennemgaaes og læses paa forhaand, og opmerksomheden fæstes ved verstakten, …	Norsk	s. 40 NB
		Alle 23 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. »	Historiei planen: Soge	1964 s. 93 NB
		111. Rettleiing. › Innleiing. Jamn lesing er avhengig av om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg …	Norsk	1964 s. 52 NB
		I. Mål. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis.	Norsk	1964 s. 47 NB
		Alle 478 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Når ein arbeider med gamalnorske tekster, bør ein stø opplæringa i nynorsk ved at elevane blir oppøvde i å nytta dette målet ved omsetjinga.	Norsk	s. 22 NB
		Alle 128 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Klassen bør få en kort oversikt over vårt språks utvikling og forholdet mellom bokmål og nynorsk. »	Norsk	1964 s. 24 NB
		«3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,»	Norsk	s. 60 NB
		IV. Plan 1. … engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger. Ortografi og tegnsetting kommer med i forbindelse med skriftlige arbeider …	Norsk	s. 66 NB
		Alle 178 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 210 NB
		Alle 194 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	«Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.»	Norsk	1974 s. 40 NB
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, …	Norsk	s. 55 NB
		C. Arbeidsteknikk . Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og …	Norsk	1974 s. 32 NB
		Alle 630 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål.	Norsk	1991 s. 131 NB
		Alle 117 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment … språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne …	Norsk	s. 14 NB
		Kapittel 2: Mål og hovudmoment … ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og …	Norsk	s. 12 NB
		Alle 116 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater …	Norsk	s. 302 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Kunnskap om språk og kultur … snakke om språk, kva det kan brukast til, kor ulikt det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små …	Norsk	s. 117 NB
		Alle 52 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk	Norsk	s. 47 NB
		LÆREPLAN I NORSK I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk.	Norsk	s. 41 NB
		«samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk»	Norsk	s. 51 NB
		Alle 286 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys …	Norsk	s. 14 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.	Norsk	s. 8 Udir
		Alle 152 sitater

52 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 11 sitater
M87 – samiske planer 3 sitater
R76 – samiske planer 37 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
R94 – språklige minoriteter 15 sitater
R94 – samiske planer 129 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 58 sitater
L97 – språklige minoriteter 19 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 42 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 72 sitater
LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
LK06 – samiske planer 181 sitater
LK20 – språklige minoriteter 37 sitater
LK20 – samiske planer 34 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
LK20 – voksne 16 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)

Språkhistorie og språkpolitikk