Norsk språk emne

Af Grammatikkens Formlære indøves, hvad der i Nygaards «Oldnorsk Grammatik til Skolebrug, 3die Udg.» er trykt med den største Skriftsort, samt det allervigtigste af, hvad …

… af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5. B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. i …

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte …

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 6. Språklære

Det er viktig at undervisningen i grammatikk har nær sammenheng med og bygger på det grunnlag barna har fått i grunnskolen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende …

INNLEIING

… personlegdommen. Språk blir skapt i eit tett samspel med andre. Norsk er eit identitetsfag. Ord er ikkje berre kjølige nemningar. Ord kan endre kjensler og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike …