Historie emne

3. Rom.

Krigen mot Mitradates. 1ste borgerkrig. Sulla og hans ordning.

… Konstantin den store og kristendommen. Folkevan- dringene og romerrikets opløsning. Klodvig og Karl den store. Lensvæsenet og kirken. Araberne. Korstogene. Kon- stantinopels erobring.. Renæssansen. Opdagelsene.

MÅL.

Utflukt til historiske steder og minnesmerker om de finnes på stedet, f. eks. gravhauger, ruiner, bautasteiner, kirker o. s. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, …

11. Minstekrav.

Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien. Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

167 Emner i samfunnskunnskap: io. Om seder og skikker i eldre tid (kort skissering av noen krav til god atferd i eldre tidsepoker: Hellas, Roma, …

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

… og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i …

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i historie i. Muhammedanismen. Korsferdene. 2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store …

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjømannsutdanning. Strandbyer, ferie, småbåter, Sjøveisregler, sjøvett, badevett. Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske …

Emneliste for historie

… nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges på …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Sosiale institusjonar: Dei gamle. Dei sjuke. Dei funksjonshemma. Trygder. Samane: Den gamle sii'da- og verdeordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. …

TEMAER

7. Slaveri og slavehandel 8. Kina fra de eldste tider til i dag

4. ARBEIDSMÅTER

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… barn, kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei …

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Formål

… viktig å forstå hvilke faktorer som er med på å bestemme verdenssamfunnets økonomiske utvikling. Samtidig er det nødvendig å vite hvordan økonomisk vekst kan innebære …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det …