Historie emne

I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og liberale reformer, den irske repeal. Julikongedømmet i Frankrig: Ludvig Filips indre og ydre politik. Partierne. Reformbanketterne. Februarrevolutionen. Kulturforhold i 1ste halvdel af 19de aarhundrede. …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 6. De nordiske riker under de napoleonske krige.

Slaget paa Reden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsner. Krigen 1807 og Gustav IV's avsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden i …

3. Rom.

… Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Antonius og Oktavian. Det andet triumvirat. Kampen mot …

1. Orienten.

Babyloniens og Assyriens ældste historie; aandelig og materiel kultur.

… aandsliv — romerstaten — kristendommens optræden — folkevandrin- gene — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger, o. s. v. 2 Som saadanne bør fremhæves …

For den sproglig-historiske linje kræves desuten et mere indgaaende kjendskap til kulturhistorien i det sidste aarhundrede.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

11. Minstekrav.

… lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… flåte for de to riker, men egen norsk hær. Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye …

IV. Plan for 4. skoleår.

… de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerna barna sine ? Hvem tror man har diktet …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. 2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr.

ARBEIDSMÅTER

… som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift. Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke). Fra …

LÆRESTOFF

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi. Dei eldste rike …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk. 4. Europeisk åndsliv på 1700-tallet - Mands ju-tiden i Kina . d) 1770-1870

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, …

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- drøfte hva modernisering kan være og gi eksempler fra ulike deler av verden

Kompetansemål › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver