Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 15 00—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de …

2. Hellas.

… perserkrig og den korintiske krig. Tebens opkomst. Epaminondas. Filip av Makedonien. Demostenes. Chæronea. Aandelig og materiel kultur. Sofistene. Sokrates. Den græske filosofi. Literatur og kunst. …

MÅL

40 5. skuleåret. 1. Det nye kongedømet (1130 —1319). Borgarkrigane. Erkebispestolen i Nidaros. Magnus Erlingsson krynt til konge. Sverre Sigurdsson, birkebedner og baglar. Håkon Håkonsson. …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

11. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands …

Arbeidsplan.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

6. Karl Johans politikk og Kiel-freden.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

6. Kong Sverre og borgerkrigene.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke). Fra …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere - byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og …

LÆRESTOFF

… sidan la grunnlaget for kulturen vår, først og fremst gjennom å utvikle jordbruk som gjorde busetnad, matlagring, planlegging og samfunnsskiping mogeleg. Moderne vitskap tilskriv i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Generasjonsmotsetninger i samiske hjem forårsaket av fornorskingen av de unge. Ungdom i andre land. De unge og samfunnets normer: Trafikk …

EPOKER

… tillate friere valg innenfor klassen. a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket . b) Middelalderen

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… å arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd. FNs rolle må særleg understrekast. Ein må informere om kva Noreg kan gjere for …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

… bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt). Elevane skal og få …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

NATUR OG MILJØ › Innledning

… ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Bli kjende med oppdagingsreisande som til dømes Columbus og Magellan

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa

Kompetansemål › Opplysningstid og perspektiver

- presentere hovedtrekk i opplysningstidens tenkning, deriblant statstenkningen og frihetsidealene og drøfte betydningen de fikk i Amerika, Europa og Norden

Kompetansemål › Opplysningstid

- gjøre rede for idealistisk og materialistisk forståelse av historie og vise hvordan disse tilnærmingene gir ulike forklaringer på opplysningstidens revolusjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

… viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsøkonomisk metode og analyse til å få innsikt i og forståelse av ressursbruk, fordeling, makroøkonomi og økonomisk politikk.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust